Om likestillingsaspektet i lover og forskrifter

Hva er universell utforming, hvor er dette et relevant mål, og hvordan kan en arbeide for å oppnå dette målet?

Problemstillingen er aktuell for ledere og ansatte i offentlig og privat virksomhet, for alle som arbeider med likestillingsspørsmål, og for alle som arbeider med å utforme fysiske omgivelser og tjenester. Det er grunnleggende krav til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, plan- og bygningsloven og i en rekke andre sektorlover.

Hva er lovpålagt?

Det viktigste her er diskriminerings- og tilgjengelighetsloven hvor det i § 9 er to sentrale pålegg:

  • Ingen skal diskrimineres på grunn av nedsatt funksjonsevne.
  • Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har en aktivitetsplikt når det gjelder universell utforming.
Kvinne må bære barnevogn ned trapper

Plikten til universell utforming betyr at virksomhetene er ansvarlige for å tilpasse og tilrettelegge de fysiske omgivelsene slik at flest mulige brukerforutsetninger ivaretas uten særløsninger. Hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerbehov. Foto: Edel Heggem / VISTA Utredning AS

Universell utforming er innarbeidet i enkelte lover og forskrifter der det er relevant, og blir også innarbeidet når disse revideres. I regjeringens handlingsplan ”Norge universelt utformet 2025” som er datert mai 2009, er følgende lover og forskrifter listet opp:

  • plan- og bygningsloven
  • lov om universiteter og høyskoler
  • lov om fagskoleutdanning
  • lov om folkehøyskoler
  • lov om grunnskolen og den videregående opplæringa
  • lov om offentlige anskaffelser
  • lover på utdanningssektoren
  • forskrift om rammeplan for barnehagens innhold
  • forskrifter om universell utforming på transportsektoren
  • forskrift om konsekvensutredninger
  • forskrift om grunnlån fra Den Norske Stats Husbank

På hvilke områder er det relevant å ivareta universell utforming?

I utgangspunktet er universell utforming brukt i forbindelse med produktdesign og utforming av bygninger og uteområder. Strategien er imidlertid relevant for all fysisk utforming og for tjenester som er rettet mot et publikum. Dette illustreres i regjeringens handlingsplan hvor alle departementer er involvert, og hvor det presiseres at dette er en plan som berører de fleste samfunnsområder.

Dette illustreres også i listen over lover og forskrifter som er gjengitt foran. Det er derfor ikke hensiktsmessig å lage en detaljert liste over hvor universell utforming er relevant. Men noen hovedområder kan angis:

  • bygninger og uteområder
  • transportanlegg og transporttilbud
  • offentlig og privat service (handel, servering, offentlige tjenester, kulturtilbud osv.)
  • undervisning
  • informasjon og kommunikasjon (skilting i bygg, trafikkinformasjon, Internett osv.)

Siden det er et bredt spekter av planer hvor det er relevant å vurdere universell utforming er det også et bredt spekter av saker hvor medvirkning fra kommunale råd og andre som ønsker å påvirke er aktuelt.

Eksempler på tema og planer som kan ha betydning for likestilling og deltakelse, og som rådene bør søke å påvirke:

  • Lokalisering og arealplanlegging:
    • Hvor skal boliger lokaliseres i forhold til sentrum, service og transporttilbud (kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner osv.)? Lokalisering av service, helsetjenester, NAV osv.
  • Utforming av bygg og uteområder.
    • Nybygging – legge vekt på universell utforming i byggeprogrammer, kriterier for vurdering av forslag i arkitektkonkurranser osv..
    • Vedlikehold og rehabilitering – sikre universell utforming når byggene vedlikeholdes og når bruken endres.
  • Samferdsel – utforming av tilbud/service/infrastruktur, knutepunkter osv.
  • En spesiell utfordring er saker hvor det burde ha vært vurdert forhold til universell utforming, men hvor dette er utelatt. Dette skjer ofte. I modul 3 om planlegging er det under «Vurdering av planforslag» vist hvordan en kan analysere innholdet i planer, og arbeide systematisk for å avdekke hvor det ikke er tatt hensyn til universell utforming og hvor dette bør inn.(link til «vurdering av planforslag» i Modul 3).
  • Det kan være vanskelig å velge hvilke planer det er viktigst å prøve å påvirke. Men generelt kan en si at planer hvor det kreves planprogram bør søkes påvirket. Dette kravet er knyttet til planer med generelt stor betydning og til planer hvor en kanskje skal avvike fra rammene som ligger i tidligere planer.

Hvordan skal hensynet til mangfoldet i befolkningen ivaretas?

Utformingen skal dekke alle. Når det likevel pekes spesielt på en del grupper i befolkningen som har nedsatt funksjonsevne, skyldes det at disse gruppene i mange sammenhenger er dimensjonerende for utforming. I rundskrivet «Tilgjengelighet for alle» (Miljøverndepartementet 1999) uttrykkes det slik:

Ved å ta utgangspunkt i behovene til funksjonshemmede ved planlegging og utbygging blir løsningene i de fleste situasjoner mer funksjonelle også for personer uten funksjonshemninger. For eksempel har syklister og folk med barnevogner nytte av at det legges til rette for rullestoler.  Slik tilrettelegging hjelper også andre med gangvansker. Alle med redusert hørsel eller syn, eller de som bare har det travelt, har nytte av at informasjon i omgivelsene er enkel å forstå. Ren luft har også alle glede av selv om problemene med forurensning er størst for allergikere og astmatikere.

For å nå regjeringens mål om et universelt utformet samfunn må en derfor gi spesiell oppmerksomhet til dem som har en eller annen form for redusert funksjonsevne.

Nettside for Ingen Hindring videoerVideo/Nettstedet ingenhindring.shdir.no

Hvordan gjør en det i praksis?

Det er et omfattende sett av virkemidler som må tas i bruk for å realisere ambisjonene om universell utforming. Hvilke verktøy som er mest relevante for de enkelte aktørene, er avhengig av posisjon.

For nasjonale myndigheter består virkemidlene blant annet av lovverk, forskrifter, nasjonale handlingsplaner og opplæring. På nasjonalt og internasjonalt nivå utarbeides det også standarder og veiledninger for å gjøre det enklere for de ulike aktørene å arbeide for økt tilgjengelighet og universell utforming.

For regionale og lokale myndigheter er planlegging etter plan- og bygningsloven sentral. Den styrer regionale og kommunale planer og dermed rammene for utvikling av de ulike sektorene i regionen eller kommunen.

For lokale myndigheter og for andre virksomheter er det aktuelt å kartlegge situasjonen, utvikle handlingsplaner og å utvikle kompetanse i egen virksomhet.

Det er ofte nødvendig med samhandling mellom mange ulike aktører innenfor de ulike sektorene og også samhandling på tvers av sektorer.

I planer som omfatter universell utforming (eller som bør vurdere universell utforming) bør det være utstrakt medvirkning fra råd, organisasjoner og andre berørte. De kommunale og fylkeskommunale rådene kan bidra på to måter:

  • Påvirke innholdet i planene og hvilke løsninger som velges.
  • Påvirke opplegget for medvirkning og legge til rette for og samordne medvirkning fra de interesser rådene skal ivareta.

Dette er mer konkretisert under behandlingen av de enkelte plantypene og under kapitlet om medvirkning i modul 3 om planlegging.

Mer om lovverk og forskrifter i modul 2