Modul 2 Lover og forskrifter

Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn, der en legger til rette for alle brukere på måter som ikke virker stigmatiserende eller diskriminerende. Universell utforming angår derfor alle som arbeider med likestillingsspørsmål, og alle som arbeider med å utforme fysiske omgivelser og tjenester i offentlige og private virksomheter.

At løsninger skal kunne ”brukes av alle mennesker”, gjelder i utgangspunktet uten unntak, men det må ofte gjøres en rekke praktiske og formelle avveininger. Et eksempel er lekeplasser, der det ofte finnes klatreutstyr og lignende, som åpenbart ikke kan brukes av alle. I slike tilfeller skal brukere med bevegelseshemninger kunne komme inntil der hvor aktiviteten foregår.

Ved å bruke universell utforming som strategi oppnår en at de kvalitetene som legges inn i utforming av omgivelser og servicetilbud, kommer alle til gode. Et eksempel er holdeplasser som gir direkte innsteg til kollektivtransport. Slik utforming gjør at flere kan reise kollektivt, samtidig som det blir enklere for alle.

Det er et omfattende sett av virkemidler som må tas i bruk for å realisere ambisjonene om universell utforming. På nasjonalt og internasjonalt nivå utarbeides det standarder og veiledninger for å gjøre det enklere for de ulike aktørene å arbeide for økt tilgjengelighet og universell utforming.

På kommunalt nivå er det avgjørende at det er angitt mål om universell utforming i kommuneplanen. Dette målet er overordnet, og det blir førende for de enkelte sektorer og for klargjøring av mer konkrete mål for disse. Et slikt overordnet mål betyr at universell utforming skal vurderes i den kommunale saksbehandling. Arealplansaker er et typisk eksempel.

Universell utforming skal innarbeides i den ordinære virksomheten og ikke betraktes som et tillegg. Dette er selve kjernen i det å arbeide for universell utforming. Et tydelig søkelys på universell utforming som mål, pluss en gjenomgang av hva dette betyr for det enkelte prosjekt ved oppstart av arbeidet, er derfor det mest sentrale suksesskriterium for å oppnå universell utforming.