Hva bør en vite om universell utforming?

Offentlige og private virksomheter må orientere seg om hva de nasjonale ambisjonene betyr for egen virksomhet, og hva strategien kan brukes til. Dette kan samles i følgende spørsmål:

  1. Hva er lovpålagt, hva er det virksomheten forholde seg til?
  2. På hvilke områder er det relevant å ivareta universell utforming?
  3. Hvordan skal hensynet til mangfoldet i befolkningen ivaretas?
  4. Hvordan gjør en dette i praksis, hva er virkemidlene?
  5. Hvilke konflikter kan oppstå, og hvordan kan en vurdere behov for universell utforming i forhold til andre motstridende hensyn?

1. Hva er lovpålagt?

Det viktigste her er diskriminerings- og tilgjengelighetsloven hvor det i § 9 er to sentrale pålegg:

  • Ingen skal diskrimineres på grunn av nedsatt funksjonsevne.
  • Offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten har en aktivitetsplikt når det gjelder universell utforming.

Universell utforming er innarbeidet i enkelte lover og forskrifter der det er relevant, og blir det når de revideres. I regjeringens handlingsplan «Norge universelt utformet 2025» som er datert mai 2009, er følgende lover og forskrifter listet opp:

  • plan- og bygningsloven
  • lov om universiteter og høyskoler
  • lov om fagskoleutdanning
  • lov om folkehøyskoler
  • lov om grunnskolen og den videregående opplæringa
  • lov om offentlige anskaffelser
  • lover på utdanningssektoren
  • forskrift om rammeplan for barnehagens innhold
  • forskrifter om universell utforming på transportsektoren
  • forskrift om konsekvensutredninger
  • forskrift om grunnlån fra Den Norske Stats Husbank

2. På hvilke områder er det relevant å ivareta universell utforming?

I utgangspunktet er universell utforming brukt i forbindelse med produktdesign og utforming av bygninger og uteområder. Strategien er imidlertid relevant for all fysisk utforming og for tjenester som er rettet mot et publikum. Dette illustreres i regjeringens handlingsplan hvor alle departementer er involvert, og hvor det presiseres at dette er en plan som berører de fleste samfunnsområder.

Dette illustreres også gjennom listen over lover og forskrifter som er gjengitt foran. Det er derfor ikke hensiktsmessig å lage en detaljert liste over hvor universell utforming er relevant. Men noen hovedområder kan angis:

  • bygninger og uteområder
  • transportanlegg og transporttilbud
  • offentlig og privat service (handel, servering, offentlige tjenester, kulturtilbud osv.)
  • undervisning
  • informasjon og kommunikasjon (skilting i bygg, trafikkinformasjon, Internett osv.)

3. Hvordan skal hensynet til mangfoldet i befolkningen ivaretas?

Dette er omtalt i regjeringens handlingsplan på følgende måte:

Omgivelser og produkter utformes slik at de kan brukes av alle mennesker i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheter, kapasitet og funksjonsevne. Forhold som angår bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø (astma/allergi), er sentrale.

Utformingen skal dekke alle. Når det likevel pekes spesielt på en del grupper i befolkningen som har nedsatt funksjonsevne, skyldes det at disse i mange sammenhenger er dimensjonerende for utforming. Det vil si at når det er tatt hensyn til en med rullestol, kan de fleste andre ta seg frem. Når omgivelsene er lette å orientere seg i også for en som har redusert syn, er det lett for alle osv.

Det er stor variasjon i behov som må ivaretas. Dette er omtalt nærmere i menyen «Ulike grupper og behov».

4. Hvordan gjør en det i praksis?

Det er et omfattende sett av virkemidler som må tas i bruk for å realisere ambisjonene om universell utforming. Hvilke verktøy som er mest relevante for de enkelte aktører, er avhengig av posisjon.

For nasjonale myndigheter består virkemidlene blant annet av lovverk, forskrifter, nasjonale handlingsplaner og opplæring. På nasjonalt og internasjonalt nivå utarbeides det også standarder og veiledninger for å gjøre det enklere for de ulike aktørene å arbeide for økt tilgjengelighet og universell utforming.

For regionale og lokale myndigheter er planlegging etter plan- og bygningsloven sentralt. Den styrer regionale og kommunale planer og dermed rammene for utvikling av de ulike sektorene i regionen eller kommunen.

For lokale myndigheter og for andre virksomheter er det aktuelt å kartlegge situasjonen, utvikle handlingsplaner og utvikle kompetansen i egen virksomhet.

Det er ofte nødvendig med samhandling mellom mange ulike aktører innenfor de ulike sektorer, og også samhandling på tvers av sektorer.

5. Hvilke konflikter kan oppstå?

Det kan være motsetninger mellom forskjellige hensyn. Dette kan gjelde eksisterende bygninger generelt, men verneverdige og fredede bygninger spesielt.

I temarapporten «Universell utforming. Begrepsavklaring» (Miljøverndepartementet 2007) presiseres følgende:

Universell utforming kan møte motstridende interesser i lover. Det kan gjelde verne- og sikkerhetshensyn. I disse tilfeller vil det være aktuelt å finne løsninger som så langt som mulig tilfredsstiller kravet om universell utforming.

I en del tilfeller kan også hensynet til topografi og økonomi være vanskelig. Uansett hvilke hensyn universell utforming kommer i konflikt med, må en foreta avveininger og beskrive disse avveiningene så tydelig som mulig for dem som skal beslutte.

Rent generelt kan en imidlertid slå fast dette:

Den vekt som er lagt på universell utforming gjennom nytt lovverk, revisjoner av lovverk og nasjonale handlingsplaner, tilsier at dette hensynet bør stå sentralt når en står overfor slike avveininger.