Hvordan arbeide for å oppnå universell utforming?

Gjennomføring av universell utforming krever innsats på mange områder. Utgangssituasjonen er forskjellig, og det er derfor ikke mulig å gi en fullstendig oversikt over mulige arbeidsformer og tiltak. Det går imidlertid an å peke på noen hovedpunkter:

Nye bygg

Universell utforming er ett av flere mål som danner rammer for planlegging, og som en må ta hensyn til helt fra starten. Dersom en må justere løsninger i ettertid, kan løsninger med universell utforming bli betraktet som tillegg.

Arbeid for universell utforming trekker normalt i samme retning som andre samfunnsmessige mål. En får bygg som er enklere å bruke for alle, flere kan forstå informasjonen, og en kan få redusert omfanget av uhell. Derfor bør universell utforming være en integrert del av designarbeidet og et insitament til å redesigne tradisjonelle løsninger.

Byggesaksmyndighetene og kommunene har med de gitte målsettingene og kravene om universell utforming fått bedre verktøy for å oppnå og kreve universell utforming. Spesifiserte krav og beskrivelser vil også gjøre det lettere for prosjekterende og tiltakshavere å oppnå gode løsninger for universell utforming i prosjektene.

NAL har utarbeidet en strategi for universell utforming som skal sette universell utforming på dagsorden og markere NALs satsning på dette området.

NALs strategi for universell utforming

Eksisterende bygg

En forutsetning for å øke andelen universelt utformede bygninger er å oppgradere eksisterende bygninger og opparbeidede uteområder til universell utforming. Her kan en møte motforestillinger mot universell utforming ut fra følgende:

  • Tiltakene for universell utforming kommer i konflikt med verneverdier.
  • Utformingen er nylig utbedret til en standard som er nesten tilfredsstillende.
  • Utbedringen er svært kostbar.

En bør i prinsippet velge løsninger som i minst mulig grad reduserer ambisjonene med hensyn til universell utforming. Det vil eksempelvis være rasjonelt å samordne utbedring for økt tilgjengelighet og universell utforming med andre utbedringstiltak.

Plan- og bygningsloven har en bestemmelse som gir hjemmel til å innføre forskrifter om oppgradering av bygg, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten. Over tid kan krav til eksisterende bygg, anlegg og uteområder fastsettes i egne forskrifter. Regjeringen legger til grunn en skrittvis og prioritert tilnærming.

Sektoransvarsprinsippet

En del av tiltakene vil være nokså like helt uavhengig av hva slags etat og virksomhet en ser på. Andre vil være avhengige av sektor og av om en vurderer tiltak nasjonalt eller lokalt.

Universell utforming skal innarbeides i den ordinære virksomheten og ikke betraktes som et tillegg. Dette er selve kjernen i det å arbeide for universell utforming.

En konsekvens av dette er at en anvender sektoransvarsprinsippet. Dette betyr i korte trekk at den sektor som har ansvar for et tema, har ansvar for alle brukere, også om noen av disse har ekstra behov for tilpasning. Det er videre sentralt å betrakte gjennomføring av universell utforming som et lederansvar. Det inngår i målene for de enkelte virksomheter.

Nasjonalt

Universell utforming innarbeides ved revisjon av lovverk der dette er relevant. I tilknytning til lovene utarbeides det forskrifter som klargjør hvordan universell utforming inngår. Det gjennomføres også ulike landsdekkende kompetanseoppbyggende tiltak, utvikles veiledere osv.

Et annet sentralt virkemiddel på nasjonalt nivå er de årlige tildelingsbrevene som statlige virksomheter får, som klargjør kravene til virksomhetene. I disse kan det stilles krav til universell utforming av virksomheten og til rapportering av hvordan dette arbeidet går.

Mange av tiltakene på nasjonalt nivå er samlet i regjeringens handlingsplan «Norge universelt utformet 2025».

Fylkesnivå og kommunenivå

For fylker og kommuner er det avgjørende at det er angitt et mål om universell utforming i henholdsvis fylkesplanen og kommuneplanen. Dette målet er overordnet, og det blir førende for mål for de enkelte sektorer og for klargjøring av mer konkrete mål for disse.

Et slikt mål tilsier også at universell utforming skal vurderes i saksbehandlingen der hvor det er relevant. Arealplansaker er her et godt eksempel.

På kommunenivå er behovet for å inkludere universell utforming i rammene for de kommunale virksomhetene parallelt til tilsvarende behov på statlig side.

Virksomheter

Både offentlige og private virksomheter må ta hensyn til universell utforming. Virksomhetene må vurdere de tjenestene de produserer, om disse kan brukes av alle, osv., og de må vurdere egne lokaler og forholdene for ansatte.

En enkel håndbok for virksomhetsledere er utviklet av Deltasenteret.
Hvem trenger universell utforming.