Mål om universell utforming

Universell utforming av omgivelsene er et eget mål, men universell utforming bidrar også til å oppfylle andre mål knyttet til levekår, likestilling, helse, fysisk aktivitet, miljø osv. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste kommunene har mål som knytter seg til temaene som er omtalt under:

Levekår og livskvalitet

Kommunene har et særlig ansvar for å gi likeverdige muligheter for alle innbyggere og bidra til gode levekår for den enkelte. Sektoransvarsprinsippet gjør at så å si alle kommunale etater er involvert i dette arbeidet.

Levekårsforskningen i Norge viser at personer med funksjonsnedsettelse har dårligere økonomi og dermed dårligere levekår enn resten av befolkningen.

I «Norges strategi for bærekraftig utvikling» (Finansdepartementet 2008) legges det vekt på at universell utforming av kollektivtransport, bygninger og IKT øker muligheten for utdanning og arbeid. Ved økt deltakelse i arbeidslivet vil også de økonomiske levekårene kunne bedres.

Boliger og bomiljø

De fleste kommuner har et mål om å legge til rette for et godt bomiljø som flest mulig kan bruke. Det er også et mål å gi et variert botilbud tilpasset ulike behov. Et slikt mål er lagt til grunn for ny byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Her er det både krav til tilgjengelig boenhet og til universell utforming av uteoppholdsarealer.

Det samlede boligtilbudet har stor betydning for hvor godt rustet kommunene er til å håndtere et stadig økende antall eldre mennesker.

Tilgang til natur og friluftsliv

Det er et mål at alle skal gis mulighet til å drive friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og naturen for øvrig.

19 av 20 opplever naturen som en vesentlig faktor for «det gode liv» (Kilde: St.meld. nr.16 (2002–2003) «Resept for et sunnere Norge»).

Tilgang til natur og friluftsliv i nærmiljøet er viktig for personer som har liten mobilitet på grunn av funksjonsnedsettelse. I den nasjonale handlingsplanen for fysisk aktivitet (2005–2009) presiseres det også: «Kort avstand og god tilgjengelighet til natur og rekreasjonsområder har stor betydning for graden av fysisk aktivitet og friluftsliv» (Departementene).

Gående og rullestolbrukere på flytebrygge over vann

Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet og et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. Foto: Per Svein Staalesen

Universell utforming, fysisk aktivitet og friluftsliv er prioriterte folkehelsetema og omtales i modul 5.

Kommunene skal også følge opp strategiplanen «Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer 2008–2012» (Helse- og omsorgsdepartementet).

Bærekraftig arealplanlegging

Det er et arealpolitisk mål at ny utbygging skal lokaliseres til eksisterende sentre og knutepunkter i kollektivsystemet. Hovedtrekket er at en skal planlegge slik at det skapes minst mulig transportbehov og brukes minst mulig areal. Dette målet er også sentralt i gjeldende rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

Dette aspektet i arealplanleggingen har et klart likestillingsaspekt ettersom det påvirker reisebehov og tilgjengelighet. Levekårene for mennesker med nedsatt funksjonsevne og redusert mobilitet påvirkes i særlig stor grad av hvor godt samfunnet lykkes med å nå dette målet.

Universell utforming er ett av fire hovedmål i Nasjonal transportplan 2010–2019 (NTP). Her heter det at all ny infrastruktur skal utformes etter prinsippet om universell utforming.

Reisende, både med og uten funksjonsnedsettelse, oppfatter tiltak for universell utforming i kollektivtransporten som kvalitetshevende og mener at tiltakene kan føre til at de reiser mer. Dette fremgår av en undersøkelse Transportøkonomisk institutt har utført for Vegdirektoratet.

Miljø

Miljø kan knyttes til universell utforming gjennom løsninger som gir mindre miljøbelastninger. Å legge vekt på brukermuligheter og livsløpstankegangen er eksempler på at utforming kan ha betydning for miljøet. Regjeringens Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren (2009–2012) tar eksempelvis opp miljødimensjonen ved universell utforming.

Økonomi

Et av målene for kommunene er å ha en sunn økonomi eller en bærekraftig økonomi. Et mål om universell utforming kan påvirke dette. Gjennomføring av tiltak som gir universell utforming, kan medføre kostnader, men også gi inntekter og nytteeffekter for innbyggerne.

Inntektssiden kan i noen tilfeller være vanskelig å tallfeste, men den kan omfatte gevinster både for offentlige myndigheter og privatpersoner. I St. meld. nr. 23 (2003-2004) «Om boligpolitikken» heter det eksempelvis at: «Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved at personer kan bo lenger i sine hjem framfor å måtte ta i bruk en institusjonsplass, er betydelig» (Kommunal- og regionaldepartementet).

Undersøkelser av samfunnsøkonomiske effekter ved universell utforming av bygg, anlegg og uteområder slår fast at tilleggskostnadene er beskjedne (Kilde: NIBR 2007).