Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel er omtalt i plan- og bygningsloven § 11-2.

Mål om universell utforming bør innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen skal omfatte retningslinjer for sektorenes virksomhet. Dette er en del av den samordnede funksjonen denne planen har. Planer for de enkelte sektorer eller for bestemte tema vil være delplaner innenfor kommuneplansystemet og utarbeides og behandles etter de rammene som ligger i plan- og bygningsloven.

Samfunnsdelen skal gi grunnlag for prioriteringer i arealdelen, som arealbehov for grøntområder, valg av infrastruktur, boligpolitikk, kommunal service osv.

Ulike prinsipielle plangrep for universell utforming

De største utfordringene når det gjelder universell utforming, vil være knyttet til tiltak i eksisterende områder, bygg og infrastruktur. For disse kan kommunen ta stilling til følgende ulike prinsipielle plangrep for universell utforming:

Områdemodell
Kommunen kan gjennom kommuneplanen fastsette prinsipper om at  geografisk avgrensede områder i kommunen skal få en høyere grad av universell utforming. I områdemodellen kan kommunen gjennom kommuneplanen fastsette prinsipper og fremdrift for universell utforming.

Knutepunktstrategi
Knutepunktstrategien legger vekt på knutepunkter for kommunikasjon og service, for eksempel sentrumsområder.

Programsatsing
En kan også lage en «programsatsing» – et utviklingsprosjekt eller utpekt satsingsområde med delprosjekter, oppfølging og rapporteringsaktivitet.

Bykart illustrasjon

Område/knutepunkt, uu-soner i byer (Miljøverndepartementet).

Reisekjedeprinsippet
Prinsippet omhandler infrastruktur knyttet til transport. Det inkluderer transportmidlene og forbindelsene mellom disse, det vil si holdeplasser og stasjoner.

Kategorimodellen
Denne modellen er knyttet opp til nasjonale prioriteringer om universell utforming av eksisterende bygg og anlegg innen gitte tidsfrister. For en kommune kan det tenkes at det vedtas retningslinjer til plan- og bygningsloven som medfører krav om oppgradering av bestemte kategorier bygg. Det er også aktuelt at kommunene utvikler egne handlingsplaner for sine bygg og fastsetter krav til oppgradering av for eksempel skoler, barnehager, institusjoner for eldre osv.

Medvirkning
I en medvirkningsprosess omkring kommuneplanens arealdel er vurdering av disse modellene og valg mellom dem et sentralt tema. Kommunale råd og andre som vil være pådrivere for universell utforming må bidra til at disse prinsippene blir lagt fram i kommuneplanen, og at det gjennomføres en drøfting av hvilket plangrep en vil satse på. En trenger ikke velge ett av grepene, men en må knytte plangrepene til satsingsområder. Områdemodell kan for eksempel knyttes til arealplanen, mens reisekjedeprinsippet er knyttet til transport og kategorimodellen er knyttet til oppgradering av grupper av bygg eller områder.

Handlingsdelen

Kommuneplanens handlingsdel skal oppdateres årlig og inneholde et handlingsprogram for gjennomføring av samfunnsdelen for de fire neste budsjettårene. Handlingsdelen skal konkretisere planen og gi grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen, jamfør § 11-1.

Når rådene skal medvirke i prosessen knyttet til samfunnsdelen, er det flere forhold som er aktuelle å fokusere på:

  • Generelle mål og sektor- eller områderelaterte mål – er det et mål om universell utforming og er dette konkretisert for de enkelte sektorene/områder/virksomheter i kommunen?
  • Er det tiltak/service til de gruppene rådene skal ivareta som bør kommenteres/inn i planen?
  • Flere av plangrepene som er omtalt foran må ha en handlingsdel. Det gjelder i alle fall programstrategi og kategorimodell.