Medvirkning – metode og prosess

Medvirkning i planleggingen er omtalt i plan- og bygningsloven § 5-1.

Kommunene må i planprosessen sikre medvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner og miljøer med særlig kompetanse på universell utforming. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og brukerorganisasjoner har erfaring og kunnskap som tilfører prosjektet økt kvalitet både i planleggingsfasen og i gjennomføringsfasen.

Kommunen må også legge til rette for medvirkning når det gjelder ivaretakelse av allemannsretten (rett til ferdsel og opphold i utmark) utenfor byggesonen hvor det er et stort utbyggingspress.

Hva kan aktørene gjøre i praksis for å oppnå god medvirkning?

Utfordringen er å få til planprosesser med god medvirkning – det vil si at alle som ønsker det får anledning til å gi innspill og synspunkter og at disse blir tatt med og vurdert videre i prosessen. Dette er et samspill mellom planleggere/administrasjon og de som medvirker samt politikere etter hvert som planen skal vedtas i beslutningssystemet.

I hovedsak går dette ut på å “fylle opp” en sak med innhold slik at alle viktige forhold og interesser kommer fram og blir belyst. I praksis vil en slik sak ha fire hovedpunkter:

  1. Mål
  2. Status
  3. Mulige løsninger
  4. Vurderinger av konsekvenser med anbefaling.

Alle disse punktene kan være gjenstand for innspill og diskusjon.

Planlegger/administrasjon kan bidra til god medvirkning ved å:

  • Invitere til medvirkning på et tidlig stadium – før utkast til innhold i disse punktene foreligger.
  • Skrive slik at disse punktene er tydelig omtalt i planbeskrivelsen, slik at det er noe “å ta tak i” for de som skal medvirke videre og be om innspill og synspunkter.
  • Planlegge medvirkning for hele prosessen og invitere til denne og i dette også redegjøre for hvordan innspill vil bli ivaretatt i videre prosess.

Råd for eldre og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bidra ved å:

  • Gi innspill til innhold.
  • Gi innspill til hva som er viktig
  • Gi synspunkter på løsninger og prioriteringer.
  • Etablere arena for medvirkning

Dette er den ideelle situasjonen. Ofte vil det være mangler i innholdet og vanskelig å gi gode innspill bare ved å kommentere foreliggende innhold. Det kan være nødvendig å analysere innhold. Er for eksempel målet om universell utforming relevant i saken men ikke tatt med? Hvor skal det i så fall inn, og hva betyr det for innholdet. I praksis kan det derfor være hensiktsmessig for rådene (og for andre som medvirker) å bruke teknikker for å analysere innholdet, og å søke å påvise mangler. I forhold til universell utforming er det ofte slik at behovet for å vurdere universell utforming  ikke blir identifisert av planlegger, og kommunale råd og andre må bidra til å få dette inn.

Disse teknikkene for å analysere planforslag er omtalt i avsnittet “Vurdering av planforslag” i denne modulen. Teknikkene er generelle og kan brukes i forhold til alle ulike hensyn en måtte ønske sjekke om planen ivaretar.

Rådene (og andre som vil medvirke) bør være bevisste på hvilken fase av planleggingen de medvirker i. Medvirkningen vil ha ulik karakter i de ulike faser, og dette må en ta hensyn til for å få mest mulig gjennomslag og for å oppfattes som konstruktiv medspiller. I hovedsak betyr dette følgende:

I første fase hvor planforslaget utarbeides

Planen er under utarbeidelse, og det viktigste er å bidra til at den får et relevant innhold. Det vil si at alle mål og kriterier blir med, herunder universell utforming, og at alle aktuelle løsninger er med. Videre må det gis innspill til hva de ulike løsningene kan ha av konsekvenser for universell utforming og det må legges opp en god medvirkningsprosess for fortsettelsen av arbeidet. En bør kort og godt være mest mulig kreativ og bringe ting inn i prosessen.

I andre fase er planforslaget til uttalelse

Det må gis synspunkter på foreliggende forslag. Rådene kan lage arenaer hvor ulike interessenter drøfter synspunkter før de avgir uttalelse. En må være kritisk til det som blir lagt fram, og beskrive hvorfor en eventuelt ikke kan støtte noen forslag og begrunne hvilke anbefalinger som gis. Mulighetene til å komme med helt nye løsninger er i praksis begrenset fordi det vil føre til at prosessen må starte opp på nytt.

Siste fase er politisk behandling

Her kan organisasjoner og andre ikke påvirke med mindre de driver lobbying. Men rådene skal behandle forslag til vedtak og skal uttale seg før endelig vedtak i kommunestyre. Her er det ikke mulig å gjøre endringer, men en kan gi synspunkter på hvilke av foreslåtte forslag en ønsker å støtte.

Innsigelse og klage

Arealplanlegging skal skje innenfor rammene av nasjonal politikk.

Berørte statlige fagorgan, fylkeskommune og nabokommuner har adgang til å fremme innsigelse der kommunale planer er i strid med statlige planretningslinjer. Slike retningslinjer gir også grunnlag for å påklage enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven.

Det er et mål at behovet for innsigelser skal reduseres ved at mulige konflikter bringes frem og løses gjennom planprosessen. Et viktig ledd i dette er planprogrammet for overordnede planer og reguleringsplaner med vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Høring av planprogram er obligatorisk og kommer i tillegg til kravet om medvirkning i en tidlig fase av planarbeidet.

Eksempel: I det videre arbeidet med Fjordbyplanen legger Oslo kommune opp til en åpen prosess med bred medvirkning, dialog og samhandling. Program for planarbeid markerer både oppstarten av og rammene for planarbeidet.

Høringsutkast - Høring - Parallelloppdrag - Program for planarbeidet - Analyser - Endelig plan.