Reguleringsplan

Reguleringsplaner er sentrale verktøy for å oppnå universell utforming. Universell utforming er nå et spesifisert tema i plan- og bygningslovens kapittel om reguleringsplaner som det kan settes bestemmelser om, jamfør § 12-7 nr.4.

Utbyggingsavtaler kan også være et verktøy for å nå målet om universell utforming. En utbyggingsavtale er en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger som gjelder utbygging av ett spesifisert område. Her kan tema som kommunen har gitt bestemmelser og krav om i arealdelen til kommuneplanen, eller i reguleringsplan, følges opp. Universell utforming er ett eksempel på et tema eller krav det kan gjøres avtale om.

I reguleringsplaner (områderegulering og detaljregulering) bør universell utforming fastlegges i plankartet og gjennom bestemmelser.

Eksempler

  • prosentandel av boliger med uu-standard
  • tilstrekkelig bredde på gangarealer
  • gangarealer uten hindre og trinn, markering av overganger (f.eks. med høydeforskjell på 20 mm) der det er behov for dette
  • tilfredsstillende stigningsforhold (maksimalt 1:12–1:20)
  • sammenhengende ledesystem, enten naturlige eller kunstige, som gir svaksynte mulighet til å orientere seg
  • visuell informasjon gitt på en klar og tydelig måte
  • parkeringsplasser anlegges, reserveres, merkes og skiltes for forflytningshemmede (f.eks. 5–10 % av plassene)

For kommunale råd for eldre og for mennesker med nedsatt funksjonsevne og for andre som ønsker å medvirke i planene er følgende sentralt:

  • I planprosesser som starter med planprogram (de viktigste planene) er det viktig å påvirke:
    • Tema for planen (er det aktuelt å løse tilgjengelighetsproblemer gjennom planen, (eller kan planen skape noen?)
    • Planprosess og medvirkning – hvordan skal medvirkning legges opp og hvordan skal rådene komme inn?
    • Mulige løsninger – er det andre løsninger som bør vurderes?
  • Reagere på varsel om oppstart og forsøke å komme i inngrep så tidlig som mulig.
  • Gi innspill mens planen er under utarbeidelse – dvs. i fasen rett etter at arbeidet er startet.
  • Sørge for arena for medvirkning (rådene i viktige plansaker).

I kommuner med mange reguleringsplaner kan det være vanskelig for rådene å være med i alle planprosesser. En må velge hvordan en kan bruke tid og ressurser best mulig. I Bærum har en løst dette ved at rådet får innsyn i planavdelingens arbeidsprogram for en tid framover og kan drøfte med planavdelingen hvilke saker det vil være viktig å engasjere seg i. Dette synes som en god løsning for å få valgt ut de viktigste planene.

Dispensasjon

Forside, Universell utforming og reguleringsbestemmelser. Planbestemmelser kan sikre at prinsippet om universell utforming ikke undergraves gjennom dispensasjoner.

Når det gjelder dispensasjoner, vises det også til § 19 i plan- og bygningsloven. Her heter det i § 19-2 tredje ledd: «Ved dispensasjon skal det legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, sikkerhet, miljø og tilgjengelighet.»

Norsk kommunalteknisk forening (2008): Universell utforming og reguleringsbestemmelser.(direkte nedlasting)