Innhold i planen

En handlingsplan vil normalt bestå av følgende kapitler:

  1. Innledning, bakgrunn og hensikt med planen samt organisering av arbeidet
  2. Overordnede mål og tilhørende kriterier for vurdering av løsninger
  3. Registrering av status og mangler i forhold til angitte mål
  4. Analyse av mulige tiltak for å utbedre manglene
  5. Samlet vurdering med forslag til overordnet strategi og handlingsplan
  6. Presentasjon av konsekvensene av foreslått utvikling

Mulig innhold og arbeidsformer for å utvikle en slik plan er omtalt nærmere i det følgende. Det må understrekes at det vil være mange lokale variasjoner når det gjelder innhold. Kapittelinndelingen bør en imidlertid bruke slik den er vist. Dette er punkter som må være med for at planen skal henge sammen.

1. Innledning

Innledningen omfatter en generell redegjørelse for bakgrunnen for arbeidet. Det vil si hva som er ambisjonen, om det foreligger bestemte vedtak, osv. I tillegg bør følgende vurderes:

I hvilken grad skal andre tema enn universell utforming inngå i arbeidet?

Som et minimum må planen omfatte konsekvenser på alle områder som den berører. Dette baseres på målstrukturen som er omtalt i punkt 2. Men det må også avklares om planen skal være en handlingsplan for flere tema. Det vil si om en bør registrere problemer knyttet til generelt vedlikehold, trafikksikkerhet, forhold for syklister, fremkommelighet for kollektivtrafikk osv. En må både vurdere hvilke tema en skal registrere, og hvilke av disse en skal angi tiltak for.

Det enkleste både organisatorisk og praktisk er å arbeide med ett tema om gangen, men det kan gi merarbeid både ved registrering og gjennomføring. Det kan videre være sammenhenger mellom de ulike temaene som kan påvirke løsninger og prioriteringer.

Som et minimum bør det redegjøres for hvordan det er tenkt på dette punktet. Det kan også være varianter i form av at en foretar felles registrering, men lager to temavise planer for gjennomføring. Det omvendte – med en tematisk registrering og koordinert gjennomføring – er også en mulighet. Dette betyr at dersom det velges å arbeide med én plan for ett tema, for eksempel universell utforming, bør det som et minimum redegjøres for hvordan dette samordnes med andre tema det kan berøre.

Hvordan skal arbeidet organiseres?

Organiseringen må baseres på vurderingene av hvilke tema som skal være med, hvilke geografiske områder som skal inngå og hvem som har ansvar for de enkelte temaene innenfor det valgte planområdet. Det vil si at en får kartlagt både aktører og samordningsbehov.

2. Overordnede mål knyttes til mål i kommuneplanen eller til Nasjonal transportplan

I en kommune er det naturlig å knytte målene for planen til overordnede mål i kommuneplanen. Det vil normalt være et overordnet mål knyttet til likestilling og universell utforming. I handlingsplanen som fremmes, må det utvikles en målstruktur som konkretiserer og operasjonaliserer de generelle målene i forhold til de temaene som skal behandles i planen. I praksis må målene knyttes til utforming av de enkelte delene av transportsystemet. Kriteriene for å vurdere vil være knyttet til utformingsprinsippene som er omtalt foran.

Dersom det skal tas med andre tema, må disse behandles tilsvarende.

For nasjonale samferdselsetater er det på tilsvarende måte naturlig å basere seg på målstrukturen til Nasjonal transportplan. Her er det fire hovedmål. Disse er knyttet til

  • fremkommelighet, nedkorting av avstander, kapasitet osv.
  • trafikksikkerhet
  • miljø
  • universell utforming

I planer bør det redegjøres for virkningen av tiltak på disse målene, uavhengig av hvilket tema som var hovedgrunnlaget for å fremme planen.

3. Status registreres etter kriterier basert på målstrukturen

Formen for registrering vil være avhengig av plantype. Hvis handlingsplanen omfatter et kollektivtilbud for eksempel for et fylke, må en kartlegge de temaene som dette tilbudet består av, både informasjon, infrastruktur, materiell og service.

Hvis en skal utarbeide en handlingsplan for fysiske tiltak innenfor et avgrenset geografisk område, er registreringen i mye større grad knyttet til krav til utforming av anlegg, som det finnes sjekklister for. En slik registrering kan gjennomføres på følgende måte:

Trinn 1: Inndeling av planområdet

Planområdet deles først inn i ruter. På en kollektivstrekning vil det være en rute til hver holdeplass hvis en også skal ta med veien til holdeplassene, noe som er naturlig når en skal se hele reisen. I et byområde beskriver en de mest vanlige og relevante gangrutene. Det vil i hovedsak være fra kollektivholdeplasser og parkeringsplasser til viktige reisemål som offentlige kontorer, kulturtilbud og butikker. Når det gjelder butikker, må en slå sammen målene til grupper (butikkene ved Torget, i Storgata osv.).

Deretter deles ruten inn i ledd med tanke på anvendelse av sjekklister. En knytter sammen sjekklister for gangvei, fortau, gangfelt og holdeplass. En del av sjekklistene vil inngå i flere ruter.

Trinn 2: Registrering av status, mangler og mulige tiltak

Sjekklistene fylles ut for å beskrive tilgjengelighet til de enkelte delene av rutene. Det er hensiktsmessig å samtidig foreslå tiltak der status ikke er i henhold til kravene. Til slutt i hver sjekkliste skal det angis en samlet tilgjengelighet for de tre hovedgruppene (bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede). Det er viktig for sammenstillingen og analysen av registreringene at dette fylles ut.

Dersom planen skal omfatte andre tema, registreres disse på tilsvarende måte (trafikksikkerhet, holdeplasser med kvalitet og utstyr, osv.)

4. Mangler og mulige tiltak analyseres

Her settes sjekklistene sammen til ruter. Ved hjelp av den samlede vurderingen for hvert ledd kan en analysere om de enkelte rutene er brukbare for henholdsvis bevegelseshemmede, synshemmede og miljøhemmede. En vil da også få frem hva som mangler, og hva som kreves av tiltak for å få gjennomgående tilgjengelighet for de tre gruppene. Hvor dypt en vil gå i å analysere, avgjøres av omfang og problemstillinger. En vil som regel finne noen få svake ledd som bestemmer samlet tilgjengelighet, og disse er det naturlig å gå nærmere inn på.

5. Vurdering av mulige tiltak og strategier

Når en på denne måten har fått oversikt over behov og mulige tiltak og satt disse sammen rutevis, har en et grunnlag for å foreslå strategier og tiltak. Vurderingene som foretas etter målene som ligger til grunn for planen, skal gi grunnlag for:

  1. overordnede strategier
  2. forslag til handlingsplan for de nærmeste årene

Det er naturlig å beregne både ressursbehov for å utbedre alle manglene og angi behovet år for år de nærmeste årene.

6. Konsekvensene beregnes

De foreslåtte tiltakene vil ha nytte i form av bedre tilgjengelighet, bedre trafikksikkerhet og muligheter for bedre mobilitet for personer med nedsatt funksjonsevne. Disse virkningene må beskrives og forsøkes kvantifisert så langt det er mulig.

En form for oppsummering kan bestå i å angi hvilke deler av et område, et kollektivtilbud osv., som blir mer tilgjengelig ved gjennomføring av de foreslåtte tiltakene, helst inkludert en vurdering av hvor mye dette betyr for det samlede tilbudet.