Problemstillinger

Hvordan skal en avgrense planområdet?

Det er ofte et område eller en strekning en ønsker å forbedre. Hvis en skal arbeide systematisk med å heve tilgjengeligheten til de ulike transporttilbudene, må en forsøke å gjøre dette for samlede områder eller strekninger. Hvis en ikke ser på hele reisekjeden, får en ikke ønsket virkning av tiltakene.

For å starte en slik analyse må en avgrense strekninger eller områder. Noen aktuelle avgrensinger vil være:

  • gangarealene i et tettsted
  • en bestemt strekning for gående – for eksempel en skoleveistrekning eller forbindelsen mellom to viktige reisemål
  • en bestemt strekning med kollektivtrafikk – da ser en gjerne på hele ruten og tar med gangforbindelsene til holdeplassene
  • et samlet kollektivtilbud i et område

De lokale problemstillingene og kjennskapen til lokale reiseforbindelser vil bestemme endelig avgrensing.

Hvordan skal en avgrense problemstillingene?

Innenfor de delene av transportsystemet en ønsker å utvikle en plan for, er det ofte også andre problemstillinger som trenger undersøkelse og tiltak. Det kan for eksempel være forholdene for syklister, det kan være ønsker om bedre trafikksikkerhet, og det kan være generelle vedlikeholdsutfordringer. Ofte vil tiltak innenfor ett av disse temaene påvirke et annet, og da må som et minimum konsekvensene vises når en foreslår tiltak. Det kan også tenkes at tiltak kan samordnes og bli billigere og bedre enn om en løser ett problem om gangen.

Det å organisere befaring og registrering er ressurskrevende, og hvis de som registrerer, har kompetanse til å registrere flere tema, vil det kunne bety spart tid.

Samlet sett er det mye å spare på å fange opp flest mulig problemstillinger i samme plan. På den andre siden kan det virke kompliserende og bidra til at arbeidet går tyngre. Men det ligger også et mulig tidstap i å ikke se aktuelle sammenhenger tidsnok. Det beste er derfor å starte med en bred vurdering og heller analysere hvilke problemstillinger en kan ta i en egen plan, og å redegjøre for dette.

Hvilken plantype er mest aktuell?

I en kommune er det mest aktuelt å utarbeide slike planer som en kommunedelplan, det vil si en kommuneplan med en temamessig og gjerne også en geografisk avgrensing.

Slike planer kan imidlertid også utarbeides av organisasjoner, for eksempel kollektivselskaper, som ledd i egen planlegging.

Hvilke problemstillinger og situasjoner kan det lages handlingsplaner for?

Mulige svar:

  • gangarealene i et tettsted
  • kommunens skoleveier
  • kollektivtilbudet med atkomster til holdeplassene på en bestemt strekning
  • kollektivtilbudet i et fylke – handlingsplan for universell utforming som egen delplan eller integrert i fylkets strategiplan for kollektivtrafikk
  • kobling til andre plantyper – trafikksikkerhet, generell opprustning av plasser og fortau, sykkelveiplaner

Hvem skal delta?

Vurderingene av planavgrensing og tema vil vise hvilke aktører som bør være med i planarbeidet, ut fra hvilke deler av utformingen av infrastrukturen de har ansvar for, eller hvilket trafikktilbud som gis. På grunnlag av en oversikt over involverte aktører må initiativtaker til planleggingen foreslå en formell organisering.

Det er også en del grupper som berøres spesielt av de temaene som skal behandles. Det kan være organisasjoner for syklister, mennesker med funksjonsnedsettelse, foreninger for eldre, osv. Disse bør delta i en referansegruppe. Det er også aktuelt å bruke det kommunale rådet for funksjonshemmede.