Utforming av fortau, gågate og plasser

I byer og tettbebyggelser består arealene for gående av fortau, gågate og åpne plasser. Disse er bygget opp litt forskjellig, men mange av utformingsprinsippene er felles. De er derfor omtalt under ett.

Fire ulike typer soner

En veggsone (også kalt utjevningssone) er sonen inn mot en vegg. Denne er ikke ment for ferdsel og kan inneholde utspring, trapper og annet, som kan gi snublefare. Sonen utformes slik at det ikke oppleves naturlig å gå på den, og slik at skillet mellom denne sonen og ferdselssonen er lett å følge for svaksynte. Utforming avklares etter kommunale krav.

En ferdselssone for gående er åpen og fri for hindre og er enkel å følge for mennesker med nedsatt syn.

En møbleringssone er for plassering av gatemøbler som benker, søppelstativ, trær, informasjon osv. Denne sonen kan fungere som en buffer mot biltrafikken.

En kantsteinssone er fri for hindringer og gir plass til overheng fra biler.

Ulike soner: Veggsone, Ferdselssone, Møbleringssone og Kantsteinsone.

Illustrasjon: Finn Aslaksen / VISTA Utredning AS

I en gågate vil en ikke ha kantsteinsone. I stedet er det ofte en bred ferdselssone i midten av gaten i tillegg til sonene nær veggene. På en åpen plass har en i prinsippet den samme inndelingen som i en gågate, men den ene ferdselssonen er sterkt utvidet, og det er ikke lenger praktisk å gå i kanten av sonen slik mange svaksynte vil gjøre i gågater og på fortau.

Dekke

Sonenes funksjon angis ved bruk av ulikt dekke. Ferdselssonen bør være jevn og sklisikker. Veggsonen og en eventuell møbleringssone forutsettes ikke brukt til ferdsel og bør være mer ujevne enn ferdselssonen for å markere forskjell. Skillet mellom veggsonen og ferdselssonen bør kunne følges som en naturlig sammenhengende ledelinje.

Krav til bredder

Veggsonen bør normalt ha en bredde på 30–100 cm.

Ferdselssonen for gående bør være minst 2 m og fri for hindringer. I praksis bør sonen som regel være bredere for at det ikke skal føles trangt ved store mengder gående. Slike situasjoner er spesielt vanskelige for bevegelses- og orienteringshemmede.

Møbleringssonen anlegges på areal som er tilgjengelig når de øvrige kravene er oppfylt.

Kantsteinssonen på fortau bør være minimum 50 cm og ved busslommer minimum 70 cm.

Ledelinje

Det bør være et sammenhengende system av fysisk ledning som kan følges av svaksynte. I hovedsak bør dette oppnås ved bruk av naturlige ledelinjer. Slike ledelinjer vil i første rekke være ferdselssonens avgrensing mot veggsonen på den ene siden og møbleringssone eller kantsteinssone ut mot gaten.