Generelt om utforming av de enkelte ledd

Målet er å oppnå anlegg som alle kan bruke på en likestilt måte.

Behovene til mennesker med nedsatt bevegelsesevne, orienteringsevne og ømfintlighet for stoffer i miljøet skal være dimensjonerende.

For at dette skal oppnås, må en basere arbeidet på følgende:

  • generelle prinsipper for å ivareta de tre dimensjonerende gruppene
  • krav og konkrete normer for utforming
  • prinsipper for spesielle typer anlegg

Generelle prinsipper er utformingsprinsipper som sikrer at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bruke anleggene.

Konkrete krav er målbare størrelser som enten er fastsatt i forskrifter, standarder eller anbefalinger. Disse har form av normer, og de angir minstekrav. I en del tilfeller er slike normer avveininger mellom flere hensyn. Løsningene blir bedre dersom en velger løsninger som er bedre enn minstekravene. Krav til plass og minstekrav til stigning er eksempler på slike krav.

Gjenkjennbarhet. De enkelte anleggstyper bør utformes mest mulig likt. Det gir redusert risiko for uhell, og det er særlig viktig for brukere med nedsatt funksjonsevne. Det er anbefalte standarder for utførelse av en rekke av elementene som inngår i trafikksystemet.

I denne beskrivelsen av ulike grupper og behov i transportsystemet tas det utgangspunkt i Håndbok 278: Veileder i universell utforming fra Statens vegvesen.