Turvei

En skiller mellom sentrumsområder og turveier/gangveier utenfor sentrumsområder. Dette skyldes at de som ferdes i turområder utenfor sentrum i rullestol, forutsettes å benytte en robust rullestol som tar seg lett frem. I Kristiansand kommune er det utviklet normaler for utomhusanlegg hvor en skiller mellom turveier i turområder og sentrumsområder. I sentrumsområder er anbefalingen 1:20, mens det i turområder er
1:12. Unntaksvis aksepteres 1:10.

  • Minimum bredde på turveier er 1,4 m for rullestolbrukere. Når bredden på turveien er under
    1,8 m, skal det jevnlig (anslagsvis for hver 50. meter) være møteplasser med bredde på minst
    1,8 m.
  • Stier som brukes mye, bør ha en bredde på min. 1,6 m og ha møteplasser med større bredde, f.eks. 2,0 m.
  • Underlaget på turveier må være fast, ikke nødvendigvis asfalt, men en type grus som setter seg og får en fast overflate.

Foto: Henning Klafstad / HiB

  • Mange har behov for å hvile på turen. Muligheter for hvile for hver 50100 meter gir økt brukbarhet.
Gangsti med benk, omkanset av trær og gressplen på sidene.

Foto: Jon Hoem / HiB

For svaksynte skal kravene til føringskant og fri høyde være oppfylt

  • Greiner som kan forårsake «kollisjon», må ikke komme inn på gangstier, og det skal være en fri høyde på 2,25 m.
Trær langs gangareal.

Foto: Carolyn Ahmer / HiB

  • Overgangen mellom fast sti og gress kan fungere som føringskant dersom den er sammenhengende og tydelig.
Gangsti med gressplen på sidene.

Foto: Carolyn Ahmer / HiB

  • Rekkverk kan brukes som ledelinje. Fordelen er at de ikke blir dekket av snø og is, og at de kan følges med hånden.

Foto: Jon Hoem / HiB

Tilrettelagt gangareal med tredekke.

Foto: Henning Klafstad / HiB