Utforming av de enkelte ledd

Målet er å oppnå et friluftsområde som alle kan bruke på en likestilt måte. Ved å ta utgangspunkt i brukerkrav for bevegelseshemmede og svaksynte i planlegging, tilrettelegging og vurdering av et friluftsområde vil dette høyne funksjonalitet og brukbarhet for alle.

Gangvei med dobbelt gelender.

Foto: Carolyn Ahmer / HiB

I praksis er derfor behovene til nevnte brukergrupper dimensjonerende, det vil si at arbeidet må basere seg på generelle prinsipper, krav og konkrete normer for utforming.

Utformingsprinsipper angir hvilke forhold som må tilfredsstilles, og har form av mål. De konkrete kravene er målbare størrelser som enten er fastsatt i forskrifter, standarder eller anbefalinger. Disse har form av normer, og de angir minstekrav.

I denne beskrivelsen av krav og anbefalinger til detaljutforming av friluftsområder tas det utgangspunkt i ”Kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder” (2009), Håndbok V 129 fra Statens vegvesen (2011) og ”Normaler for utenomhusanlegg i Kristiansand kommune” (2008).