Innhold i planen

En handlingsplan vil normalt bestå av følgende kapitler:

1. Innledning, bakgrunn og hensikt med planen samt organisering av arbeidet
2.  Overordnede mål og tilhørende kriterier for vurdering av løsninger
3. Registrering av status og mangler i forhold til angitte mål
4. Analyse av mulige tiltak for å utbedre manglene
5. Samlet vurdering med forslag til overordnet strategi og handlingsplan
6. Presentasjon av konsekvensene av foreslått utvikling

Mulig innhold og arbeidsformer for å utvikle en slik plan er omtalt nærmere i det følgende. Det må understrekes at det vil være mange lokale variasjoner når det gjelder innhold. Kapittelinndelingen bør en imidlertid bruke slik den er vist. Dette er punkter som må være med for at planen skal henge sammen.

1. Innledning

Dette omfatter en generell redegjørelse for bakgrunnen for arbeidet. Det vil si hva som er ambisjonen, om det foreligger bestemte vedtak, osv. I tillegg bør følgende vurderes:

I hvilken grad skal andre tema enn universell utforming inngå i arbeidet?

Som et minimum må planen omfatte konsekvenser på alle områder som den berører. Dette baseres på målstrukturen, som er omtalt i neste avsnitt. Men det må også avklares om planen skal være en handlingsplan for flere tema. Det vil si om en bør registrere problemer knyttet til generelt vedlikehold, trafikksikkerhet, forhold for syklister, luftkvalitet osv. En må både vurdere hvilke tema en skal registrere, og hvilke av disse en skal angi tiltak for.

Det enkleste både organisatorisk og praktisk er å arbeide med ett tema av gangen, men det kan gi merarbeid både ved registrering og gjennomføring. Det kan videre være sammenhenger mellom de ulike temaene som kan påvirke løsninger og prioriteringer.

Som et minimum bør det redegjøres for hvordan det er tenkt på dette punktet. Det kan også være varianter i form av at en foretar felles registrering, men lager to temavise planer for gjennomføring. Det omvendte – med en temavis registrering og koordinert gjennomføring – er også en mulighet. Dette betyr at dersom det velges å arbeide med en plan for ett tema, for eksempel universell utforming, bør det som et minimum redegjøres for hvordan dette samordnes med andre tema det kan berøre.

Hvordan skal arbeidet organiseres?

Organiseringen må baseres på vurderingene av hvilke tema som skal være med, hvilke geografiske områder som skal inngå, og hvem som har ansvar for de enkelte temaene innenfor det valgte planområdet. Det vil si at en får kartlagt både aktører og samordningsbehov.

2. Overordnede mål knyttes til mål i kommuneplanen

I en kommune er det naturlig å knytte målene for planen til overordnede mål i kommuneplanen. Det vil normalt være ett overordnet mål knyttet til likestilling og universell utforming. I handlingsplanen som fremmes, må det utvikles en målstruktur som konkretiserer og operasjonaliserer de generelle målene knyttet til de tema som skal behandles i planen. I planer bør det redegjøres for virkningen av tiltak for disse målene, uavhengig av hvilket tema som var hovedgrunnlaget for å fremme planen.

3. Status registreres etter kriterier basert på målstrukturen

Formen for registrering vil være avhengig av plantypen. Dersom en kommune ønsker å kartlegge i et videre perspektiv, bør skjemaet ha supplerende registreringspunkt. Hvilke punkter det måtte være, vil avhenge av formålet med registreringen. Eksempelvis kan det være at en ønsker å utvide turområdet eller knytte flere turområder sammen til et lokalt eller regionalt nettverk. Kommunen bør ha en supplerende sjekkliste med for eksempel sjekkpunkt for antall grunneiere, eventuelt avtaler som er inngått, status i reguleringsplaner, verneplaner, om det er kulturminner, severdigheter på stedet, osv.

Hvis en skal utarbeide en handlingsplan for fysiske tiltak innenfor et avgrenset geografisk område, er registreringen i mye større grad knyttet til krav til utforming av anlegg. Veilederen Kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder med tilhørende registreringsskjema skal brukes som et verktøy ved kartlegging og rapportering.

En slik registrering kan gjennomføres på følgende måte:

Trinn 1: Inndeling av planområdet

I et friluftsområde må en ta med atkomsten fra parkeringsplass til turområdet. Området bør også ses i sammenheng med tilhørende boligområde. I et byområde beskriver en de mest vanlige og relevante gangrutene til friluftsområder. Deretter deles anlegget inn i ledd med tanke på anvendelse av sjekklister. En knytter sammen sjekklister for turvei, badeplasser og fiskeplasser.

Sjekklistene fra veilederen ”Kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder” skal brukes som registreringsverktøy ved kartlegging.

Trinn 2: Registrering av status, mangler og mulige tiltak

Sjekklistene fylles ut for å beskrive tilgjengelighet til og i de enkelte friluftsområdene. Det er hensiktsmessig samtidig å foreslå tiltak der status ikke er i henhold til kravene. Til slutt i hver sjekkliste skal det angis en samlet tilgjengelighet for de to hovedgruppene: bevegelseshemmede og orienteringshemmede. Det er viktig for sammenstillingen og analysen av registreringene at dette fylles ut.

Dersom planen skal omfatte andre tema, registreres disse på tilsvarende måte (trafikksikkerhet, gangveier).

Dersom et turområde skal utvides, eller flere turområder skal knyttes sammen til et lokalt eller regionalt nettverk, bør kommunen ha en supplerende sjekkliste med sjekkpunkt for antall grunneiere, avtaler som er inngått, status i reguleringsplaner og verneplaner.

I en oppsummering bør det gå klart frem hvilke av de undersøkte punktobjektene de enkelte brukergruppene kan benytte. Da må en også ta med ferdselsåren frem til punktene fra friluftsområdets ankomstpunkt.

4. Mangler og mulige tiltak analyseres

Ved hjelp av den samlede vurderingen for hvert ledd i friluftsanlegget kan en analysere om de enkelte leddene er brukbare for henholdsvis bevegelseshemmede og orienteringshemmede. En vil da også få frem hva som mangler, og hva som kreves av tiltak for å få gjennomgående tilgjengelighet for de to gruppene. Hvor dypt en vil gå i å analysere, avgjøres av omfang og problemstillinger. En vil som regel finne noen få svake ledd som bestemmer samlet tilgjengelighet, og disse er det naturlig å gå nærmere inn på.

5. Vurdering av mulige tiltak og strategier

Når en på denne måten har fått oversikt over behov og mulige tiltak og satt disse sammen rutevis, har en et grunnlag for å foreslå strategier og tiltak. Vurderingene som foretas i forhold til målene som ligger til grunn for planen, skal gi grunnlag for:

1. overordnede strategier
2. forslag til handlingsplan for de nærmeste årene

Det er naturlig å beregne både ressursbehov for å utbedre alle manglene og å angi behov år for år de nærmeste årene.

6. Konsekvensene beregnes

De foreslåtte tiltakene vil ha nytte i form av bedre tilgjengelighet, bedre trafikksikkerhet og muligheter for bedre mobilitet for deler av befolkningen. Disse virkningene må beskrives og forsøkes kvantifisert så langt det er mulig.

En form for oppsummering kan bestå i å angi hvilke deler av et grøntområde, et turveisystem osv., som blir mer tilgjengelig ved gjennomføring av de foreslåtte tiltakene, helst inkludert med en vurdering av hvor mye dette betyr for det samlede tilbudet.