Problemstillinger

Hvilke områder egner seg for universell utforming?

For å arbeide systematisk med å nå målet om universelt utformede friluftsområder i kommunene må det først skaffes en oversikt over hvilke områder som egner seg for dette – herunder å avdekke forbedringspotensial for å gjøre områdene tilgjengelige for alle.

Ved kartlegging av tilgjengelighet til friluftsområder er det to kategorier områder som kan være aktuelle:

  1. sikrede friluftsområder, dvs. områder der staten har bidratt økonomisk i ervervet eller i servituttavtalen som er inngått (evigvarende bruksavtale for et område). Data finnes i tilgjengelighetsportalen som Statkart har utviklet. Portalen inneholder informasjon om status knyttet til tilgjengelighet i bygninger og uteområder. Eksempler er data om inngangspartier i publikumsbygg og offentlige kontorer, torg og gågater, parkeringsanlegg, parker og friluftsområder.
  2. kommunale/andre friluftsområder: Disse vil ofte ikke være sikret, men fungere som friluftsområder.

I en kommune kan det være mange områder som kan klassifiseres som friluftsområder. Ved kartlegging av tilgjengelighet bør følgende områder prioriteres:

  • områder klassifisert som viktige eller svært viktige
  • mye brukte utfartsområder
  • steder som har tilrettelagte fasiliteter med hensyn til universell utforming
  • områder nært opp til boligområder, eldresenter, skoler og barnehager
  • områder langs offentlige transportsystem

Tilgjengelighetsvurdering

Det kan være nødvendig å differensiere graden av tilgjengelighet i et område. Det kan for eksempel være hensiktmessig å dele inn i noen få tilgjengelighetsklasser, der øverste klasse er opparbeidede områder tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse, og der laveste klasser er uberørt villmark. Kartverket har laget en enkel skala som nyttes i forbindelse med en enkel helhetsvurdering av et område, en fasilitet som en badeplass eller en turvei. Vurdering for turveier deles gjerne opp i segmenter eller oppdelte veisegmenter, for eksempel der 700 m fra A til B blir vurdert å være tilgjengelig, videre fra B til C der 100 m vurderes å ikke være tilgjengelige, osv. Kriteriene for vurderingen avhenger av type tiltak, objekt, fasilitet og hvordan en oppfyller definerte minstekrav.

Inndelingen er slik:

TILGJENGELIGHETSVURDERING 1: Tilgjengelig 1:Oppfyller minstekrav til tilgjengelighet for bevegelseshemmede, der rullestol har vært en dimensjonerende faktor
2: Vanskelig tilgjengelig 2: Oppfyller delvis minstekrav
3: Ikke tilgjengelig 3: Vurdert, funnet ikke å oppfylle minstekrav
4: Ikke vurdert 4: Angivelse av bygg, veier, objekter som ikke er vurdert

Hvordan kan problemstillingene avgrenses?

Innenfor de deler av eksisterende turveisystemer og grøntområder en ønsker å utvikle en plan for, er det ofte også andre problemstillinger som trenger undersøkelse og tiltak. Det kan for eksempel være:

  • forholdene mellom syklister og turgjengere
  • ønsker om å bedre atkomsten fra et boligområde til et friluftsområde
  • generelle vedlikeholdsutfordringer

Hvilken plantype er mest aktuell?

I en kommune er det mest aktuelt å utarbeide slike planer som en kommuneplan, det vil si en plan med en temamessig og gjerne også en geografisk avgrensing. I en kommune vil en slik plan være mer knyttet til grønnstrukturene i arealplanen.

Følgende problemstillinger kan være sentrale i arbeidet med en kommunedelplan:

  • universell utforming
  • idrett, herunder anleggsutvikling og tilrettelegging
  • friluftsliv, herunder turstier, badeplasser og fiskeplasser
  • folkehelse

Ulike føringer innenfor idretts- og friluftslivssektoren bør spesifiseres gjennom følgende dokumenter:

Kulturdepartementet: Idrettsmeldingen, St.meld nr. 26 (2011–2012) 

Miljøverndepartementet: Friluftsmeldingen, St.meld nr. 39 (2000–2001) 

Helse- og omsorgsdepartementet: Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter, St.meld. nr. 19 (2014–2015)

Hvem skal delta?

I arbeidet med å ivareta og sikre attraktive arealer som egner seg for universelt utformede friluftsområder, er det sentralt at kommunen etablerer et samarbeid mellom friluftsorganisasjoner og funksjonshemmedes organisasjoner. Friluftsorganisasjonene er organisert under Friluftsrådenes landsforbund som er et landsomfattende samarbeidsorgan for de interkommunale friluftsrådene.

Ifølge Nasjonalt dokumentasjonssenter (2007) har tilskuddsordninger og samarbeid med friluftsorganisasjoner, funksjonshemmedes organisasjoner og kommuner medført at mange friluftsområder er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.