Byggesaksbehandling

I formålsparagrafen i plan- og bygningsloven heter det at: «byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.»  Det blir  enklere for kommunene og byggesaksmyndighetene å kreve universell utforming av bygg og uteområder.

Byggesaksbehandlingen styres av plan- og bygningsloven med forskrifter:

  • plan- og bygningsloven (lov om planlegging og byggesaksbehandling)
  • byggesaksforskrift (forskrift til plan- og bygningsloven om byggesaksbehandling) (SAK)
  • byggteknisk forskrift (ny forskrift om krav til byggverk) (TEK).
  • I tillegg setter ofte lokale reguleringsplaner og utbyggingsavtaler rammer for og krav til byggesaker.

Byggesaksforskriften setter krav til kontroll, tilsyn og oppfølging av ulovlige forhold. Dette gjelder krav til uavhengig kontroll, det kommunale tilsynet og oppfølging av brudd på plan- og bygningsloven. Disse tiltakene skal sikre god kvalitet både i byggeprosessen og i det ferdige bygget.

Byggesaksforskriften setter krav til hele byggeprosessen, og strukturen følger gangen i en byggesak. I byggeprosessen er det kontaktpunkter til den offentlige godkjenning av prosjektet, til byggesaksprosessen.

Byggesaksprosessen starter med forhåndskonferansen, men da har byggeprosjektet allerede pågått en stund. Sammenhengen mellom byggeprosessen og byggesaksprosessen framstilles i følgende figur:

pil-modul1

Berg, Landstad, 1997

Dersom vi følger gangen i byggesaksbehandlingen, møter byggherren den kommunale byggesaksbehandling første gang gjennom forhåndskonferansen.

1. Forhåndskonferanse

Rammene for og kravene til universell utforming bør påpekes i forhåndskonferansen mellom byggeherre/tiltakshaver og byggemyndighetene. Kravene som settes til universell utforming (i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift), må opplyses om og gås gjennom for å danne grunnlaget for den videre planleggingen. I tillegg kan planbestemmelser om universell utforming være gitt i kommuneplan og reguleringsplan for det aktuelle området.

2. Søknad om rammetillatelse

Søknad om ”byggetillatelse” kan være todelt, en søker om rammetillatelse  og om igangsettingstillatelse.  Ved søknad om rammetillatelse sendes det inn et materiale som viser hva slags bygg det er, utnyttingsgrad, parkeringsløsning, uteoppholdsarealer, det visuelle uttrykket (fasader) og evt. andre forhold som kreves i reguleringsplanen. Det sendes ved en situasjonsplan som er målsatt.

Planløsninger må en ikke dokumentere, men normalt vil denne framgå av materialet. Kommunene ser gjennom det tilsendte materialet, om det har noen mangler eller om det reiser noen spørsmål. Kommunen vurderer bare om bygget faller innenfor reguleringsplanens bestemmelser. Det er derfor viktig at kommunale krav er nedfelt i reguleringsbestemmelser.

Det er i reguleringsplanen adgang for kommunene til å stille krav til bygninger, anlegg og utemiljø for å sikre universell utforming, men planen kan ikke stille sterkere krav knyttet til universell utforming i bygninger enn den byggetekniske forskriften gir. Det er anledning til å stille strengere krav til utearealer enn det som framgår av forskriften. Miljøverndepartementet mener at det er adgang til å stille krav om hvor stor andel i et felt som skal fylle kravene til tilgjengelig boenhet (MD brev til  kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn av 26.okt 2010 )

Reguleringsplaner kan for eks. for visse typer av tiltak kreve at det til byggsøknaden vedlegges en utomhusplan som viser hvordan universell utforming er ivaretatt. Se eksempel fra Asker kommune.

Søknad om igangsettingstillatelse

Dette er ikke egentlig en søknad, men annen runde i en prosess der byggetiltaket er godkjent ut fra tiltakets ytre rammer. Det som sendes kommunen er en oversikt over aktører og ansvar i videre prosjektering, utførelse og kontroll, en gjennomføringsplan. Dette materialet gir kommunen en oversikt over hvordan tiltaket er organisert. Kommunen får ikke tilsendt prosjekteringen eller prosjekteringsgrunnlaget og kan og skal ikke i byggesaksbehandlingen etterprøver om tekniske valg og løsninger tilfredsstiller den byggetekniske forskriften.

Ferdigstillelse

Når bygget er ferdig, søker den ansvarlige for byggeprosjektet kommunen om en ferdigattest. For å utstede denne krever kommunene at det foreligger dokumentasjon på utført sluttkontroll (som aktørene selv gjennomfører). Dokumentasjonen skal vise at tiltaket er utført i samsvar med tillatelser og at byggereglene er ivaretatt. Etter ny lov av 1997, foretas det normalt ingen ferdigbefaring av bygget.

3. Kontroll

Kontroll av prosjektering

Prosjekteringen foregår i ulike faser: skisseprosjekt (her settes rammer, hovedløsninger, hovedidé), prosjektering (valg av løsninger på ulike deler av prosjektet) og detaljprosjektering (detaljløsninger av ulike deler av prosjektet).

Universell utforming er et aktuelt tema og målsetning i alle disse fasene.

Uavhengig kontroll

Uavhengig kontroll skal ivareta og kvalitetssikre at relevante krav i plan- og bygningsloven, herunder universell utforming, blir ivaretatt. Uavhengig kontroll skal foregå både under prosjektering og utførelsen/byggingen av prosjektet. Det skal også utføres sluttkontroll, og avvik skal lukkes før kontrollen avsluttes.

4. Kommunalt tilsyn

Kommunene har en plikt med å føre tilsyn med de byggetillatelsene de har gitt. Kommunene har her stor frihet til å velge sin egen strategi og sine egne metoder. I strategien skal kommunene signalisere hvilke fagområder de velger å fokusere på og hvilke typer av tiltak det skal føres tilsyn med. De valg kommunene gjør kan være knyttet til lokal kjennskap eller erfaringer. Det anbefales i DBKs veiledning for tilsyn at tilsynsstrategien behandles politisk.

Kommunen skal føre tilsyn for å avdekke regelbrudd. Tilsynet kan gjennomføres i ulike faser av den prosessen som byggepilen viser.

  • Dersom en ønsker å kontrollere at de overordnede forholdene (relasjon til plan) er ivaretatt, vil dette gjennomføres etter at rammesøknaden er levert. Er bygget galt plassert på tomten og lignende, kan det på dette stadiet rettes opp – og ikke senere.
  • Når søknaden om igangsettingstillatelsen foreligger, kan en kontrollere og se om det foreligger tilstrekkelig produksjonsgrunnlag, for eksempel detaljer knyttet til utføring av universell utforming.
  • En kan videre føre tilsyn på byggeplassen for å påse at utførelsen er i samsvar med produksjonsgrunnlaget.
  • Det kan også føres tematiske tilsyn, for eksempel at kravene til universell utforming er ivaretatt.

Foretakene er pålagt å ha et styringssystem som sikrer at foretaket klarer å følge opp kravene som er hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommunalt tilsyn kan også være tilsyn med foretakenes styringssystemer og se til at dette oppfyller forskriftskravene.

Ved tilsyn kan det oppstå tvil om de valgte løsninger eller utførelse tilfredsstiller forskriftenes krav og det kan da være aktuelt å koble inn annen ekspertise eller foretak for å få en vurdering/beregning av løsninger mot forskriftskrav.

Saksbehandlingsforskriften trekker også opp en tilsynsstrategi, og fra og med 2013 er ivaretakelsen av at universell utforming er ivaretatt i tiltaket et prioritert tilsynsområde. (SAK §15-3).

Tilsyn, i sine ulike varianter gjennomføres, som byggesaksbehandlingen, av et fagbyråkrati.

5. Ulovlighetsoppfølging

Det kan etter ny lov ilegges overtredelsesgebyr for store og små overtredelser. Det gis klare rammer for når og hvordan gebyr kan utstedes. Overtredelsesgebyr kan ilegges for:

  • formelle feil, for eksempel ved manglende tillatelse
  • manglende kontroll
  • materielle feil
  • bygging i strid med krav i lov, forskrift og i gjeldende plan

Universell utforming vil være et tema der det kan gis gebyr for overtredelse mot kravene.

6. Medvirkning

De beskrevne byggesaksprosesser er delegert til kommunens fagadministrasjon. Prosessen har få muligheter for innspill fra kommunale nemnder eller utvalg og det foreligger ikke politikk behandling i prosessen.  Men i de byggesakene der reguleringsplanen krever at det sendes inn en områdeplan ved rammesøknaden, kan denne planen sendes til gjennomsyn i rådene.