Introduksjon

Hvordan kan en utforme bygg og tilhørende uteareal med universell utforming? Hva sikrer at god tilgjengelighet og brukbarhet blir ivaretatt ved nybygg, anlegg og utearealer?

For det første må kravene være tilstrekkelige og tydelige. Deretter må vi fokusere på gjennomføringen av to ulike prosesser:

Vi har byggeprosessen som går fra ideen om hva en skal bygge, gjennom planlegging, prosjektering og utførelsen. Byggeprosessen styres av den som ”eier” bygget, byggherren. Det er i byggeprosessen at tilgjengelighet og universell utforming blir iverksatt og kravene finner sin byggmessige løsning. Denne prosessen styres ikke av plan- og bygningsloven, men plan- og bygningsloven stiller krav til sluttproduktet

Vi har også byggesaksprosessen som omfatter kommunens behandling av den enkelte byggesak. Det er i denne prosessen at en skal se til at byggereglene blir ivaretatt. Men dette skjer ikke lenger gjennom en direkte kommunal kontroll.  Fra 1997 fikk vi en reform som legger ansvaret for at byggereglene blir ivaretatt, på de ulike aktørene i byggesaken. Kommunens kontroll er indirekte og kommunen skal føre tilsyn.

I utgangpunktet er den kommunale byggesaksbehandlingen og det kommunale tilsynet delegert til en fagadministrasjon og det foreligger ingen medvirkingsrettigheter i byggesaksbehandlingen i lovverket. Det foreligger heller ingen rettighet til å medvirke i byggeprosesser, men offentlige byggherrer nytter seg ofte av brukerrepresentanter når nye bygg for spesifikke formål skal planlegges.  Ut fra hensynet til universell utforming og gode, brukbare løsninger, bør kommunene vurdere å ta med brukerrepresentater fra råd for funksjonshemmede og råd for eldre. Noen kommuner kan ha bestemmelser utover lovkrav.

Dersom det er svært spesifikke problemstillinger knyttet til å finne brukbare løsninger for grupper av personer med nedsatt funksjonsevne, kan kommunene også vurdere å nytte kompetanse fra det sentrale ledd av de funksjonshemmedes interesseorganisasjoner eller spesifikke konsulentselskaper. Dette er da vanlig konsulentvirksomhet.

Nye utformingskrav

Regjeringen prioriterer fire innsatsområder i handlingsplanen for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013. Det er uteområder og planlegging, bygninger, transport og IKT.

Universell utforming er et gjennomgående hensyn i plan- og bygningsloven gjennom ny formålsbestemmelse. I loven er det vedtatt innstramminger i utformingskravene til bygninger. For nye bygninger og utearealer gjelder kravene som er gitt i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. Kravene gjelder også ved hovedombygging og bruksendring.

Bygning i bakgrunnen. Utendørs bordtennisbord.

Gjerdrum ungdomskole. Foto: Dagrun Agnete Ødegaard / Wikipedia

Skolegård med eldre skolebygning.

Sentrum videregående skole, Kongsvinger. Foto: Wikipedia

Nye publikumsbygg og arbeidsbygninger skal ha universell utforming.

For eksisterende bygninger, anlegg og uteareal rettet mot allmennheten kan det stilles krav om oppgradering til universell utforming. Slike krav er foreløpig ikke stilt.Kravene kan rette seg mot ulike bygningskategorier, anlegg og uteområder.

En del nye boligbygg skal ha tilgjengelige boenheter. Det er spesifisert i forskriften hvilke boliger dette gjelder. Det stilles krav til tilgjengelighet i boligene og til fellesareal og innebærer at rullestolbrukere skal kunne ta seg frem og bruke boenhetens funksjoner.

Et viktig element er at det vil bli stilt krav om universell utforming av bygninger på arbeidsplasser. Dette vil øke muligheten for å kunne komme i jobb og fortsette å arbeide med nedsatt funksjonsevne. Målet er likestilt deltakelse for alle norske borgere.

Nye forskrifter krever ny kompetanse

For at en skal oppnå dette, må de ulike aktørene som er involvert i byggeprosessen, forstå hva disse målene betyr, og kunne gjøre sitt for at målene blir oppfylt. Det betyr at utbyggere, arkitekter, ingeniører osv. må kjenne hvordan behovene til ulike grupper brukere omsettes i praksis i ulike typer bygg. De må kjenne de konkrete kravene som finnes i byggteknisk forskrift, og de må vite hvordan de skal gjennomføre byggeprosessen rasjonelt for å oppnå dette.

Trapper i ulike plan

Studentsenteret, UiB. Vrimlearealet er tilpasset bevegelseshemmede, men ikke blinde og svaksynte. Gulv og vegger har for svak fargekontrast, og området mangler taktil kontrast. Foto: Jon Hoem /HiB

Kommunen fører en indirekte kontroll med at kravene i den byggetekniske forskriften blir ivaretatt, herunder kravene til universell utforming og tilgjengelig boenhet. Dette gjør kommunene gjennom byggesaksprosessen og gjennom tilsyn.(se senere) Hovedansvaret for å se til at kravene ivaretas, ligger hos aktørene i byggesaken, hos dem som prosjekterer og utfører. Aktørene er pålagt å ha systemer for å gjennomføre kontroll med at deres prosjektering henholdsvis utføring er korrekt. Det er derfor viktig med kompetente aktører. Dette sikres delvis i byggesaksbehandlingen gjennom at aktørene på grunnlag av kvalifikasjoner må søke om rett til å gjennomføre den omsøkte byggeoppgaven (de søker kommunen om ansvarsrett, se SAK kapittel 9).

Byggesaksmyndighetene og kommunene har med de gitte målsetningene og kravene om universell utforming fått bedre verktøy for å oppnå og kreve universell utforming og bedre tilgjengelige boliger. Spesifiserte krav og beskrivelser vil også gjøre det lettere for prosjekterende og tiltakshavere å oppnå gode løsninger for universell utforming i prosjektene.

Den nye forskriften om tekniske krav til byggverk med tilhørende veiledning kan man finne her: Byggteknisk forskrift (TEK10) med veiledning