Modul 7 Eiendomsforvaltning

Kun en liten del av bygningsmassen skiftes ut årlig. Skal en øke andelen av universelt utformede bygninger, er det derfor nødvendig å endre og utbedre de bygningene som allerede finnes.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven omfatter en plikt til tilrettelegging og en aktivitetsplikt for offentlige aktører og for private bedrifter som har mer enn 50 ansatte. Plikten er avgrenset slik at den ikke setter krav til omfattende ombygginger, men tilgjengelighet via ramper er et eksempel på en type tiltak som vanligvis vil være omfattet av denne plikten.

For offentlige bygg og uteområder skal eiendomsforvaltningen utvikle planer og tiltak for å nå målet om et universelt utformet samfunn. For hvert bygg bør en vurdere status og behov for tiltak for å oppnå universell utforming. Videre bør en samle tilgjengelig kunnskap om planlagte endringer og fremtidig bruk av bygget. Det hele bør ende opp i en plan for gjennomføring med prioritering av tiltak.

I bygg hvor det er vanskelig å oppnå universell utforming, må en foreta en prioritering og dokumentere hvilke vurderinger som ligger til grunn for beslutningene. I praksis bør dette gjøres ved at det redegjøres for hvilke ulike løsninger som er vurdert, hvilke vurderingskriterier som er lagt til grunn, hva konsekvensene er, og hvilke løsninger som anbefales.

En bør alltid gi god informasjon om tilgjengelighet, særlig dersom en ikke har oppfylt kravene. God informasjon til publikum gjør at den enkelte kan ta stilling til om utformingen er tilfredsstillende, og gjør det lettere å finne mulige løsninger på konkrete problemer.