Hvordan bør en registrere behov for tiltak?

Den registrering av mulige tiltak en foretar samtidig som en registrerer mangler, må betraktes som en første gjennomgang for å få frem forslag og for å få oversikt over samlede behov. De foreslåtte tiltakene må ses i sammenheng med andre behov i bygget, prioriteres og settes i en samlet utviklingsplan ved en mer grundig gjennomgang bygg for bygg på et senere tidspunkt.

I denne første registreringen bør forslagene til tiltak grupperes og slås sammen i aktiviteter som det er praktisk å gjennomføre under ett. Dersom det for eksempel er mangler ved inngang knyttet til dørstokk, åpningskraft og plassering av adgangskontroll, kan tiltaket være «utbedring av inngang».

Tiltak bør kategoriseres etter NS 3454 om livssykluskostnader. Her skilles det mellom:

  1. driftstiltak
  2. vedlikeholdstiltak
  3. utviklingstiltak

De førstnevnte er enkle tiltak som kan gjennomføres straks. Det kan være rydding i korridorer, kontrastmarkering eller å sette på en dørpumpe, å skifte ut belysning osv.

Uheldig plassering av makuleringsmaskin foran dør.

Bilde fra Statsbyggs eksempelsamling: Makuleringsmaskin er plassert rett innenfor den ene inngangen som delvis er tilrettelagt for rullestolbrukere – enkle tiltak kan bedre situasjonen.

Vedlikeholdstiltak er litt mer omfattende tiltak, for eksempel slike tiltak som det er naturlig å ta ved årlig vedlikehold, eksempelvis utskifting av dører. Utviklingstiltakene er mer omfattende bygningsmessige tiltak, ofte tiltak som kan være kostnadskrevende, som heis og HC-toaletter.

Denne inndelingen brukes i kostnadsrapportering i KOSTRA.

Inndelingen bør ses i lys av kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Med den avgrensning av tilretteleggingsplikten som er foretatt, kan en gå ut fra at de enkle og rimelige drifts- og vedlikeholdstiltakene vil være lovpålagte.

Mange av utviklingstiltakene vil imidlertid falle utenfor kravene. Tiltakene vil bare være direkte lovpålagt dersom de gjelder en gruppe av bygg som det er laget egen forskrift for etter plan- og bygningsloven, § 31-4.

Tiltakene bør videre kategoriseres etter hvilke grupper av brukere de primært er rettet mot. Dette kan være nødvendig for at en skal kunne vurdere virkningen og se om de enkelte tiltakene åpner for sammenhengende tilgjengelighet for bestemte grupper.

Det bør angis kostnader for de enkelte tiltakene. Dette kan godt være enhetskostnader, eventuelt korrigert for stedlige forhold en kan observere når en registrerer status i bygget. En må imidlertid akseptere at kostnadene som angis i forbindelse med en første gjennomgang, er anslag som kan bli justert når en prosjekterer tiltakene og eventuelt også samordner gjennomføring med andre behov. Særlig mindre tiltak kan bli mye billigere dersom de kan inkluderes i større omfattende arbeider.