Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har et generelt forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven omfatter også en plikt til tilrettelegging og en aktivitetsplikt for offentlige aktører og for private som har mer enn 50 ansatte.

Plikten til tilrettelegging skal vurderes etter et rimelighetskrav. Plikten er avgrenset slik at den ikke setter krav til omfattende ombygginger. Hvor langt denne plikten går, vil bli tydeliggjort gjennom de klager som blir rettet mot virksomheten, og den behandling og vurdering som skjer hos likestillingsombudet og eventuelt i rettssystemet.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet et rundskriv som klargjør hvordan plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal forstås. Rundskrivet gir eksempler på

  • hva denne plikten innebærer.
  • hva som kan kreves av virksomhetene.
  • hvordan de kan arbeide aktivt og målrettet.
  • hvordan gangen i klagesaker etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er.

Se rundskrivet: Universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Rimelighetsbetraktninger

Presseoppslag. Viser rullestol foran terskel.

Pressen viser i økende grad interesse for saker som angår universell utforming. Saken som NHF anla mot Ving reisebyrå (Karl Johans gate 18), fikk relativt bred omtale i pressen. Faksimile fra ABC-nyheters omtale av saken.

Universell utforming er en innovativ strategi som krever en kontinuerlig oppdatering på hva som er mulig. Universell utforming kan derfor brukes som en rettslig standard. Det vil si en standard som utvikles gjennom erfaringer og vurderinger av hvor langt en bør strekke seg. Vurderinger basert på hva som tidligere har vært ansett som «godt nok», er ikke tilstrekkelig.

Ett eksempel er klagen NHF rettet mot et reisebyrå i Karl Johans gate i Oslo. Her manglet det tilgjengelig inngang. Det var behov for en rampe i tilknytning til inngangen som hadde trinn. I denne saken fikk klageren medhold av ombudet, som utformet krav om retting. Denne saken kan gi indikasjoner på hvor langt plikten går. Dette vil bli tydeligere jo flere saker som blir vurdert.

Eksempler fra Likestillings- og diskrimineringsombudet: