Nærmere om vurdering og prioritering

Det er et mål å utbedre eksisterende bygg og uteområder slik at de får universell utforming. Det en ønsker å oppnå med en slik utbedring, kan knyttes til tre forhold:

  1. Tilbudet eller bygget skal brukes av alle.
  2. Bruk skal kunne skje på en likestilt måte.
  3. Flest mulig skal ha nytte av tiltakene.

Dette oppnås når tiltakene rettes mot hovedløsningen. Kravene til nybygging er et naturlig utgangspunkt.

I en del tilfeller kommer kravet om universell utforming i konflikt med andre hensyn. Dette kan gjelde for eksisterende bygninger generelt, men for verneverdige bygg spesielt.

Lav rampe uten gelender, kun med fotlist.

Det knyttes særlige utfordringer til verneverdige bygg. Her burde rampen ideelt sett hatt et rekkverk, men på grunn av hensynet til eksisterende bygning er det kun valgt en fotlist. Foto: Jon Hoem / HiB

Rampe utenfor Trondheim rådhus

Rampe, Trondheim rådhus. Foto: Jon Hoem / HiB

Ofte har en også en situasjon hvor en nesten har oppfylt kravene til nybygging.

I en del tilfeller kan det være komplisert å oppnå kvalitetsforbedring, fordi det som finnes av plass, er fordelt. Eksempelvis medfører forlengelse av ramper og utvidelse av handikaptoalett ombygging også av tilliggende deler av bygget. Innenfor bygningsmassen vil det derfor være noen bygg – eller deler av bygg – hvor universell utforming vanskelig kan oppnås.

Dersom en skal redusere kravene til universell utforming, bør det vurderes etter en systematisk og etterprøvbar metode. Resultatet skal bestå av en akseptert liste over de bygg som unntas fra kravet om universell utforming. Her bør det gå frem hvilken bruk og hvilke løsninger en skal velge for disse. Som grunnlag for disse vurderingene må en både ha forslag til tiltak for å oppnå universell utforming, og registrering av de forhold som kan hindre gjennomføring av tiltakene.

Det er viktig at registrering av mangler og forslag til tiltak i utgangspunktet skjer uten at en tar hensyn til mulige hindringer. Hvis den som registrerer og foreslår tiltak, også justerer og vurderer mulige kompromisser allerede i registreringsfasen, mister en grunnlaget for senere å kunne foreta en rasjonell avveining mellom de ulike hensynene. De avveininger og eventuelle kompromisser en ender opp med, skal trekkes inn i etterkant. Dette gjøres for å synliggjøre hva som er gjennomført av vurderinger, og hva grunnlaget har vært.