Ulike hensyn

Arbeidet med å oppnå universell utforming har vært basert på de kriterier som Statsbygg har valgt å bruke. Disse ligger til grunn for registreringen ved bruk av «Bygg for alle».

Den nye byggforskriften gjør at Statsbygg har satt i gang et arbeid med å oppdatere sine krav i «Bygg for alle». I tillegg til kravene i byggteknisk forskrift og i listen med krav til universell utforming som Statsbygg har utviklet, er virksomhetene i byggene også underlagt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Denne omfatter tilbudet til publikum. I denne loven er kravene rettet mot at virksomheten skal være tilgjengelig. Mangler kan følgelig også møtes ved å omorganisere virksomhet, flytte publikumstilbud til inngangsplan osv.

I rapporten «Universell utforming, begrepsavklaring» (Miljøverndepartementet 2007) står det en del om vurdering etter andre hensyn:

Universell utforming skal fungere sammen med andre samfunnsmessige mål og inngå som en integrert del av helhetlig utforming.

Det kan ligge begrensninger i mulighetene for å utforme produkter og omgivelser slik at de kan brukes av alle. Begrensningene vil kunne ligge i foreliggende kunnskap, teknologiutvikling, tilgangen på produkter og løsninger samt praktiske og formelle betingelser.

Universell utforming kan møte motstridende interesser i lover. Det kan gjelde verne- og sikkerhetshensyn. I disse tilfellene vil det være aktuelt å finne løsninger som, så langt som mulig, tilfredsstiller kravet om universell utforming.

Trinnfri atkomst til bibliotekareal, over eksisterende kulturminnelag.

Eksempel fra Trondheim folkebibliotek der gammelt og nytt bygg er føyd sammen. Gangarealet går over et kulturminnelag. Foto: Jon Hoem / HiB

Steintrapp og rampe med brostein.

Ramper øker tilgjengeligheten. Foto: Carolyn Ahmer / HiB

Det understrekes altså at det skal foretas avveininger mot andre mål. Det samme finner en i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven hvor det legges stor vekt på rimelighetsbetraktninger.

I bygg hvor det er vanskelig å oppnå universell utforming (og hvor en konkluderer med avgrenset eller ingen oppradering), må en dokumentere hvilke vurderinger som ligger til grunn for beslutningene. I praksis bør dette gjøres ved at det redegjøres for disse spørsmålene:

  • Hvilke ulike løsninger er vurdert?
  • Hvilke vurderingskriterier er lagt til grunn?
  • Hvilke løsninger anbefales med redegjørelse for konsekvenser?